ELAG 2016

Jeg var akkurat på konferansen ELAG 2016 i København; en bibliotekskonferanse som primært handler om teknologi. Selv om jeg i løpet av mine mange år som produsent av elektronisk musikk har tilegnet meg vesentlig teknologiforståelse er jeg humanist, og enkelte av innleggene var for tekniske for meg. Likefullt var det mange lærerike og interessante innlegg – i tillegg til at jeg gjorde meg noen observasjoner om sykdommer vi sliter med i biblioteks-Norge:

Første dag gikk med til bootcamp om bruk av billedformater i arkiver. Spesifikt presenterte Stefan Weil fra Universitetet i Mannheim deres erfaringer med å gå over fra .tiff til jpeg2000. Dette halverte størrelsen på avisarkivet deres fra 25 til 12 terrabyte lagringsplass. Det er betydelig. Selv om jpeg2000 bød på adskillige problemer hva brukervennlighet angår var det ingen tvil om fordelene. I Norge bruker Nasjonalbiblioteket TIFF, mens det ikke finnes noen strenge retningslinjer for hvilke formater som skal brukes i arkivverket. Et stort antall formater tillates, noe som kan gi problemer knyttet til brukervennlighet i fremtiden, konverteringsproblemer, tap av kvalitet i data og generelt uoversiktlige forhold. Tilsynelatende er dette ikke et prioritert felt, heller ikke ved Nasjonalbiblioteket – og jeg var den eneste fra Norge som deltok på bootcampen. Og jeg må medgi at min evne til å forstå de tekniske aspektene var  mangelfull.

Keynote speaker på dag to var Merete Sanderhof fra Statens Museum for Kunst, i Danmark, og aktiv Open GLAMer. Hennes innlegg tok for seg hvordan hackere hadde tilegnet seg en 3D-scan av Nefertiti og lagt denne ut på nettet til almen benyttelse. Spørsmål knyttet til eierskap over kulturarv og public domain var vesentlige, samtidig som vi fikk se hvordan ny teknologi og åpne løsninger i ABM-sektoren kunne gi både bedre kvalitet og generere mer trafikk til institusjonene. Eksempelvis snakket hun om Yellow Milkmaid-syndromet, og hvordan dette hadde blitt løst av Rijksmuseum. Hele presentasjonen fremstod som plottet i en bok av William Gibson: grensene mellom kunst, teknologi og formidling ble usynlige, og hackerkonferanser var åsteder for politiske intriger knyttet til demokratisering av museumsgjenstander. Fantastisk.
For en tilhenger av ideene til Richard Stallman er dette naturligvis musikk i mine ører. Mens Neues Museum i Berlin tviholder på sin offisielle, og proprietære, 3D-scan av Nefertiti til provokasjon og fortvilelelse ser Rijksmuseum økt bruk av og interesse for sine samlinger. Blant annet som offisielle og foretrukne bilder på Wikipedia. Det siste er virkelig å ivareta kulturarven og god formidling.
Man må jo lure på hvorfor det offentlige skal betale Neues Museum for å hindre tilgang til offentlige eide kulturgjenstander (atpåtil plyndret fra andre land).

Workshopen om Wikidata, som strakte seg over to dager berørte mange av de samme punktene. Som sektor vil jeg påstå at våre interesser går i retning av åpenhet, noe som blant annet manifesterer seg i gratisprinsippet både i folkebibliotek og fagbibliotek. Samtidig bruker vi årlig enorme summer, igjen av offentlige penger, på å holde liv i leverandører som motarbeider åpenhet og deling. Ikke minst beveger vi oss fra fysiske til digitale samlinger med de begrensninger det medører både for oss og våre brukere. Begrensningene går ut over fjernlånsmuligheter, kopieringsmuligheter og noteringsmuligheter. Heldigvis finnes det bevegelser som utfordrer dette, og wikimedia, wikipedia, wikidata og lignende representerer viktige aktører som vi som sektør bør omfavne. (Her er det lurt å ta kontakt med Wikimedia Norge for å få både kurs og informasjon for biblioteksansatte og -brukere, om man vil at institusjonen sin skal bli mer aktive brukere av de forskjellige wiki-plattformene.)

Jakob Voß spekulerte blant annet i om wikidata kan erstatte WorldCat og bli en viktig aktør hva bibliometri angår. Og det helt åpent og brukerstyrt.
Selv om det er problemer knyttet til åpenheten ved disse systemene (noe jeg blant annet har behandlet i denne artikkelen) er jeg overbevist om at disse problemene er barnesykdommer, og at ingenting kan være bedre på sikt enn å erstatte store kapitalistiske aktører med frivillige og åpne aktører. Wikidata vil aldri legge bånd på hvem vi deler data med, i motsetning til Elsevier, for eksempel.
Nasjonalbibliotekets huswikipedianer, og mange små museers bruk av Wikipedia er tiltak jeg bare kan applaudere, og håpe at flere bibliotek og institusjoner følger opp. Noen av de ressursene vi bruker på å betale folk som hindrer tilgang kunne med fordel i større grad vært brukt på å sikre kvalitet på åpne ressurser. Burde vi betale for iFinger og Ordnett, eller burde vi delta i utvikle Wiktionary?

Siste dag inneholdt flere korte, men svært interessante innlegg. Spesielt var Ciaran Talbots innlegg om University of Manchesters erfaringer med ALMA aktuelle i norsk sammenheng. Kort sagt kan man si at de ikke nødvendigvis var strålende fornøyde hverken med overgangen eller systemet i sin helhet. Derimot hadde de med godt hell skapt en egen app (CheckOut) som lot lånerne låne bøker via RFID og en Android-mobil. Dette håper jeg vi kan følge opp både på UBA og i Norge generelt.

Det var naturligvis også en hel del andre innlegg, men dette var de jeg fant mest interessante og lærerike. Jeg håper det blir flere representanter fra norsk institusjoner på ELAG2017, og spesielt folk fra Nasjonalbiblioteket og bibliotekarutdanningen ved HiOA. Her har vi mye å hente som sektor.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s